
Testet smartere bruk av papirposer for å minske plastbruk
Fra 2030 kan vi ikke lenger bruke plastposer når vi plukker med oss frukt og grønt i matbutikken. I sommer har to REdu-studenter undersøkt om papirposene som kan erstatte dem også kan gjenbrukes til matavfall.
Det såkalte «poseprosjekt», ledet av Lars M. Fugledal, og igangsatt i samarbeid med Sirk Norge og Handelens Miljøfond, kom i stand med bakgrunn i et nytt EU-krav som trer i kraft i 2030, og som innebærer at dagligvarebutikker må slutte å bruke engangsplast til frukt og grønt under halvannen kilo.
Thea Fahlvik og Albertine Unnerud er REdu-studentene som i sommer har undersøkt mulighetene for å redusere plastforbruket, og samtidig innføre en mer sirkulær løsning gjennom bruk av papirposer.
– Dette går ut på å erstatte de tynne plastposene i frukt- og grøntavdelingene i dagligvarebutikkene med papirposer, som deretter kan brukes som pose for innsamling av matavfall, forteller Fahlvik.
I Sverige er en tilsvarende løsning allerede tatt i bruk i enkelte kommuner. Som en del av internshipet har Fahlvik og Unnerud reist til Hudiksvall for å se hvordan systemet fungerer i praksis.
– Grunnen til at vi reiste til Hudiksvall, var for å se hvordan dobbel bruk av papirpose fungerte i praksis. Der delte de nyttige erfaringer som vi kan ta med oss dersom vi skal kopiere nabolandet vårt, sier Fahlvik.
Undersøkte alle ledd i verdikjeden
Studentene peker på det fragmenterte og komplekse avfalls- og gjenvinningssystemet som den største utfordringen i prosjektet.
– I prosjektet er vi opptatt av å undersøke alle ledd i verdikjeden, fra grossist til butikk og forbruker. Overser vi ett, fungerer ikke den sirkulære løsningen, sier Fahlvik.
Til tross for kompleksiteten, har studentene opplevd mye engasjement og velvilje fra aktørene i bransjen.
– Jeg har vært veldig positivt overrasket over hvor imøtekommende og positive de har vært i prosjektet. Det er motiverende å jobbe med noe så spesifikt, og man får følelsen av at man jobber med noe som er mulig å gjennomføre, sier Unnerud.
To studenter med ulike perspektiv
Fahlvik tar for tiden en mastergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har lenge hatt interesse for klima- og miljøspørsmål, og ønsket å lære mer om avfalls- og gjenvinningsbransjen, ettersom den spiller en avgjørende rolle i omstillingen til et mer sirkulært samfunn.
– Som statsvitenskapsstudent syntes jeg det er interessant å se hvilke lover og regler som kommer, og hvordan det påvirker bransjen. Mange vi har snakket med savner egentlig flere nasjonale retningslinjer og reguleringer, sier Fahlvik.
Unnerud har en bachelorgrad i sosiologi, og har tidligere jobbet som renovatør i hjembyen Moss. Erfaringene fra renovasjonsyrket har vært både inspirerende og nyttige – både for sommerprosjektet og videre karriereplaner.
– Jeg byttet studieretning fra lektorstudiet til bachelor sosiologi etter å ha jobbet som renovatør, nettopp for å kunne rette meg mer mot bransjen, forteller hun, og peker på viktigheten av å forstå avfallssektoren også fra et samfunnsvitenskapelig ståsted.
– Det var veldig fint å være to på prosjektet. Vi har hver vår bakgrunn med ulike perspektiver på hvordan ting fungerer, sier Fahlvik.
Relaterte nyheter

Fikk drømmesommerjobb, så fast jobb som utvikler
Nyutdannede Magne Svalland søkte sommerjobb gjennom REdu, og endte opp med å utvikle tre undervisningsspill, bygge KI-agenter – og lande fast utviklerjobb i gjenvinningsbransjen.

Fra sommerintern til fast ansatt rådgiver
Et REdu-internship hos Norsirk åpnet døren til en helt ny bransje, og ga Marte Burvald Tofastrud fast jobb.

Plastens pris: Studenter søker bærekraftige løsninger
– Vi har blitt veldig overrasket over hvor mye som går inn under kategorien «ødelagt», forteller Alnes.
