Testet smartere bruk av papirposer for å minske plastbruk
Fra 2030 kan vi ikke lenger bruke plastposer når vi plukker med oss frukt og grønt i matbutikken. I sommer har to REdu-studenter undersøkt om papirposene som kan erstatte dem også kan gjenbrukes til matavfall.
Det såkalte «poseprosjekt», ledet av Lars M. Fugledal, og igangsatt i samarbeid med Sirk Norge og Handelens Miljøfond, kom i stand med bakgrunn i et nytt EU-krav som trer i kraft i 2030, og som innebærer at dagligvarebutikker må slutte å bruke engangsplast til frukt og grønt under halvannen kilo.
Thea Fahlvik og Albertine Unnerud er REdu-studentene som i sommer har undersøkt mulighetene for å redusere plastforbruket, og samtidig innføre en mer sirkulær løsning gjennom bruk av papirposer.
– Dette går ut på å erstatte de tynne plastposene i frukt- og grøntavdelingene i dagligvarebutikkene med papirposer, som deretter kan brukes som pose for innsamling av matavfall, forteller Fahlvik.
I Sverige er en tilsvarende løsning allerede tatt i bruk i enkelte kommuner. Som en del av internshipet har Fahlvik og Unnerud reist til Hudiksvall for å se hvordan systemet fungerer i praksis.
– Grunnen til at vi reiste til Hudiksvall, var for å se hvordan dobbel bruk av papirpose fungerte i praksis. Der delte de nyttige erfaringer som vi kan ta med oss dersom vi skal kopiere nabolandet vårt, sier Fahlvik.
Undersøkte alle ledd i verdikjeden
Studentene peker på det fragmenterte og komplekse avfalls- og gjenvinningssystemet som den største utfordringen i prosjektet.
– I prosjektet er vi opptatt av å undersøke alle ledd i verdikjeden, fra grossist til butikk og forbruker. Overser vi ett, fungerer ikke den sirkulære løsningen, sier Fahlvik.
Til tross for kompleksiteten, har studentene opplevd mye engasjement og velvilje fra aktørene i bransjen.
– Jeg har vært veldig positivt overrasket over hvor imøtekommende og positive de har vært i prosjektet. Det er motiverende å jobbe med noe så spesifikt, og man får følelsen av at man jobber med noe som er mulig å gjennomføre, sier Unnerud.
To studenter med ulike perspektiv
Fahlvik tar for tiden en mastergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har lenge hatt interesse for klima- og miljøspørsmål, og ønsket å lære mer om avfalls- og gjenvinningsbransjen, ettersom den spiller en avgjørende rolle i omstillingen til et mer sirkulært samfunn.
– Som statsvitenskapsstudent syntes jeg det er interessant å se hvilke lover og regler som kommer, og hvordan det påvirker bransjen. Mange vi har snakket med savner egentlig flere nasjonale retningslinjer og reguleringer, sier Fahlvik.
Unnerud har en bachelorgrad i sosiologi, og har tidligere jobbet som renovatør i hjembyen Moss. Erfaringene fra renovasjonsyrket har vært både inspirerende og nyttige – både for sommerprosjektet og videre karriereplaner.
– Jeg byttet studieretning fra lektorstudiet til bachelor sosiologi etter å ha jobbet som renovatør, nettopp for å kunne rette meg mer mot bransjen, forteller hun, og peker på viktigheten av å forstå avfallssektoren også fra et samfunnsvitenskapelig ståsted.
– Det var veldig fint å være to på prosjektet. Vi har hver vår bakgrunn med ulike perspektiver på hvordan ting fungerer, sier Fahlvik.
